SLAGBJØRN: Det var i 1850 at bamsen tok kua Guldokka i ”Mourelierne” ved Heievannet på Igland. (Illustrasjon: Ukjent)

Tilbake i tid var visa om den lille gjetergutten Truls blant de mest kjære og brukte i små stuer og barnesoverom i bygdene våre. Generasjoner har ført ulike versjoner av den videre – ja, i noen heimer helt opp til i dag. Historia bak visa er imidlertid langt mindre kjent. Dens opprinnelige tittel er ”Barndomsminder”. Og den ble skrevet av Nils P. Igland, etter et dramatisk møte med skogens bamse. Den seinere stortingsmannen gikk på skole i Herefoss. Og mora var fra Ørteland.

Her kan du høre Kjell Eirik Stoveland synge visa om gjetergutten Nils:

KULTUR. Nils Igland ble født på gården Igland i Øvre Landvik 30.april 1833. Mora, Torborg Hansdatter, kom fra Ørteland øst i Herefoss. Forbi tunet på heimgården hennes gikk den gamle hesteveien fra Herefoss over til Landvik og ned til Grimstad. Morfar til Nils het Hans Osuldsen. Han kom fra Lauvåsen i Søre Herefoss, som grenser til Igland. Flere slektslinjer har også knytta bånd mellom den store Igland-ætta og Stoveland vest i Herefoss. Og Kjell Eirik Stoveland har vært en av tradisjonsbærerne av visa om Truls.

Da Nils var bare sju år gammel døde faren hans, Peder Nilsen Igland. Etter dette ble det jobben til lille Nils å passe på familiens husdyr om sommeren. I egne nedtegnelser skriver han: ”Da jeg var 8 Aar begynte jeg i Juringbakken […] ved 18 Aars Alderen begynte jeg først at vokse, saa det saa ud til at jeg skulde faa Hovedet opover Lyngen; før var jeg meget mindre end de fleste Jævnaldrene”.

Aleinemora Torborg sendte tidlig Nils til skolegang i Søre Herefoss: ”En vinter ble jeg nistet av til Løvåsen forat gå på skole hos Torjus Aamlid, som da holdts for en av de beste lærere for han brukte at ’spør igrunnen’ (kattekisme) – det hørte vi aldrig her hjemme”. Siden hadde han blant andre Osmund Larsen Rodalen som lærer.
Da Nils var 11 år gammel ble mora gravid med Kittil Olsen fra Metveit, som hun så ble gift med.

Uvøren til vanns og lands

Nedtegnelsene om livet sitt skal Nils ha tatt fatt på i 1874. Men før han da fortsetter i dagbokform, har han tatt med en rekke barndomsminner. Og en vilter krabat må den småvokste gutten ha vært. Blant annet skriver han om da han nesten drukna i Sandvannet: ”Engang kom jeg hjemover fra Hestmyr […] jeg tog alle klæderne af og bandt dem i en Tult fast paa Hovedet med Bukseselerne. Det bar nu afsted tværs over Vandet med Svømning og jeg tænkte ikke at dette skulle koste noget, men den Tulten blev efterhaanden tung nok, saa jeg tilsidst havde meget vanskeligt for at holde Hagen oppe”.
Ei anna gang hadde han hellet med seg ovenfor Metveit. Her var han ”svært i Fare under Gryde Stemmen ved Floding af Tømmer og Bjelker. Der kom en stor Stok, som tog gal Vei for den, som satte paa oppaa Stemmen og derved kom Stokken med Lynende Fart lige paa den Sten hvor jeg stod. Til al Lykke saa jeg dens Komme og kastede mig i det samme over den, saa jeg fulgte med ud i Fossen og seilede ovenpaa Stokken nedover uden at komme det mindste til Skade”.
Også med ski på beina var Nils uvøren: ”Paa Ørteland rant jeg over en Stenrøis og faldt med Knæet mod en kvas Sten, der slog et dybt Saar, som gjorde mig vanfør i lang Tid. Dette var i 1848 da jeg skulde gaa og læse”.

HELE ARTIKKELEN OM NILS P. IGLAND ER Å FINNE I JULEUTGAVEN AV BIRKENESAVISA (NR 48/2014)

Tekst: Sigbjørn Tveite