Skolebussen havnet i grøfta

I GRØFTA: Ingen skal ha kommet til skade da skolebussen skled ned i grøfta ved skolehuset på Tjamsland på Håbeslandsheia torsdag morgen. Ifølge foreldrene er det 37 barn i grunnskolealder som sogner til den aktuelle skolebussruta. (FOTO: THOMAS STENSVAND)

Foreldrene på Håbesland hevder at den store skolebussen stadig kjører i grøfta på glatta, og ønsker seg minibussene tilbake. Busselskapet mener foreldrene overdriver.

I GRØFTA: Ingen skal ha kommet til skade da skolebussen skled ned i grøfta ved skolehuset på Tjamsland på Håbeslandsheia torsdag morgen. Ifølge foreldrene er det 37 barn i grunnskolealder som sogner til den aktuelle skolebussruta. (FOTO: THOMAS STENSVAND)

I GRØFTA: Ingen skal ha kommet til skade da skolebussen skled ned i grøfta ved skolehuset på Tjamsland på Håbeslandsheia torsdag morgen. Ifølge foreldrene er det 37 barn i grunnskolealder som sogner til den aktuelle skolebussruta. (FOTO: THOMAS STENSVAND)


SKOLE/TRANSPORT. Snøfallet natt til torsdag gjorde vårtørre veier om til de rene skøytebaner. På Håbeslandsheia havnet skolebussen i grøfta. Det er ikke første gangen, forteller Thomas Stensvand.
– Det har skjedd flere ganger i vinter. Tidligere år har de kjørt med de små bussene her oppe, men nå er det vel for mange unger til å få plass. Det er ikke ideelt å kjøre med de store bussene, for det er jo smalt, påpeker håbeslandsbeboeren. Han er forskrekket over at skolebussen kjørte uten kjetting.
– Riktignok var det vinterdekk på bussen, men enhver yrkessjåfør burde vite at på et sånt føre, og med en så stor buss på så smale veier, så må man ha på kjettinger, mener Stensvand, som er overrasket over at bussen i det hele tatt kom seg opp kleivene fra riksveien til Håbesland. Han håper imidlertid at sjåføren hadde tenkt å legge på kjettinger før han skulle ned kleivene igjen.
– Det er jo vår mest dyrebare last den har om bord, påpeker han.

Ønsker minibussene tilbake

Stensvand slo seg sammen med noen naboer og fikk kjørt ungene til skolen. Det samme gjorde en mor som bor et stykke lenger inne på heia og har en sønn som går på barneskolen.
– Jeg fikk bare med meg at bussen sto fast, og da tenkte jeg at han kunne ikke stå der og vente på en buss som kanskje ikke kom, sier moren. I likhet med Stensvand hevder hun at det denne vinteren har vært flere tilfeller med utforkjøringer og forsinkelser som følge av at bussen har kjørt seg fast, og ønsker minibussene tilbake.
– Sjåføren er veldig hyggelig og dyktig, så det går ikke på dét, men veien er jo ikke tilpassa en buss av den størrelsen, så det er ei ekstremt krevende rute, det er ekstremsport å kjøre stor buss her. Før, da det var liten buss, var det aldri noe problem, da kom bussen til tida, og det fungerte greit, forteller moren. Hun har vært i kontakt med busselskapet og fått beskjed om at hun må henvende seg til fylket som betaler for skoleskyssen.

Uenig med foreldrene

– Han kom litt utforbi veien og prøvde å få den opp igjen, så sklei den litt lenger ned og ble stående fast, forteller Olav N. Birkeland om torsdagens utforkjøring. Avdelingslederen i Setesdals Bilruter avdeling Birkeland avviser imidlertid foreldrenes påstander om stadige utforkjøringer.
– Det var en gang tidligere i vinter at bussen ble stående litt på skrå i veibanen. Da hadde de på kjetting, så kunne den kjøre videre. Det er også riktig at den har kommet for seint flere ganger, men det er fordi sjåføren har kjørt forsiktig når det har vært sånt føre. Det er jo en dårlig og kronglete vei, påpeker Birkeland. Han forklarer forsinkelsene med byttet fra 30-seters til 40-seters buss.
– Da ble bussen litt større, og vi hadde litt forsinkelser før vi fikk justert inn tidene, men nå skal det være greit, mener Olav N. Birkeland. Han bekrefter også at det er fylkeskommunen som avgjører hvordan transporten skal foregå.
– Hvis de vil betale for at vi kjører med to busser og to sjåfører, så gjør vi jo det. Per i dag har vi ikke kapasitet til det, men det må vi jo bare skaffe oss, hvis det er det fylket vil, sier avdelingslederen. Han presiserer at det er opp til hver enkelt sjåfør å vurdere behovet for kjettinger og opplyser at busselskapet kjører kjettingkurs hvert år, slik at alle sjåførene skal kunne legge på kjetting.