Ukas leder: Kommuneøkonomien og eiendomsskatten

RedaktørenSnuoperasjonen i Birkenes kommune har vært i gang en god stund. Nå begynner den også å synes på regnskapstallene. Det som i november så ut til å bli et underskudd på nærmere ni millioner, er krympet til 2,1 millioner når regnskapet er gjort opp. Mye skyldes at pensjonsregningen for 2013 ble atskillig mindre enn fryktet, men ubalansen mellom utgifter og inntekter er krympet. Det viser at skuta beveger seg i riktig retning.

De positive tallene har fått flere enn Høyres gruppeleder til å hevde at den forhatte eiendomsskatten på hus, hytter og andre næringseiendommer er innført på feil grunnlag. Rådmannen er blitt beskyldt for både krisemaksimering og for å inneha den sjeldne egenskapen det utvilsomt må være å ha et ønske om å belaste innbyggerne i kommunen med eiendomsskatt.

Det siste er selvsagt en grov påstand. Vi tror ingen ønsker å pålegge småbarnsforeldre og minstepensjonister flere tusen kroner i ekstra utgifter hvert år uten at det er tvingende nødvendig. Og når rådmannen hevder at eiendomsskatt på hus og hytter er eneste mulighet til å skaffe ekstra inntekter slik at kommunen skal kunne drive sin virksomhet i henhold til lover og regler, så velger vi å tro henne på det.

Det betyr ikke at eiendomsskatten bør fredes, verken på kort eller lengre sikt. I siste kommunestyremøte ble administrasjonen bedt om å ”snu i tide” og vurdere skatten på nytt med tanke på budsjettåret 2015. Det er et politisk signal som må tas på alvor, noe rådmannen i denne avis bekrefter vil bli gjort. Hun er klinkende klar på at det ikke vil være i tråd med god økonomistyring å fjerne eiendomsskatten helt allerede fra 2015, men at det vil være naturlig å vurdere nivået på den når kommunens økonomiske situasjon endrer seg til det bedre.

Det virker fornuftig. De ekstra inntektene eiendomsskatten utgjør må aldri bli noen hvilepute, verken for administrasjonen eller politikerne. Så er da også kommunen i gang med en storstilt omstillingsprosess, der hver arbeidsoppgave og hver stillingshjemmel vurderes. Ikke bare for å spare penger, men like mye for å ruste seg for framtidas krav til og behov for kommunale tjenester. Det er en tung jobb, spesielt når økonomien er så presset. Og det er en jobb som tar tid, kanskje mer tid enn politikerne liker.

I denne krevende situasjonen trenger administrasjonen all den støtte den kan få. Vi stiller oss derfor noe undrende til den omfattende debatten rundt administrasjonens forslag om å kjøpe inn ny traktor til Uteseksjonen for å løfte vedlikeholdet på de kommunale veiene. Ekstra spesielt blir det når utredningen politikerne ba om viser at kommunen ville sluppet billigere unna ved å investere i ny traktor framfor å reparere den gamle. Det er prisverdig av politikerne å vise måtehold, men det er også noe som heter å spare seg til fant.

At traktordebatten skal ha bidratt til at flere kommuneansatte har sagt opp sine stillinger gjør ikke saken bedre. Små kommuner med små fagmiljøer og hardt presset økonomi har store nok utfordringer med å skaffe kompetent arbeidskraft fra før. Vi håper derfor – og tror – at politikerne og administrasjonen snarest finner en måte å kommunisere på som gagner kommunen. Det betyr selvsagt ikke at politikerne skal godta alt som blir presentert fra administrasjonens side, snarere at man velger sine slag med litt mer omhu.