FLOTT FINALE: Nå skal det bli fest! Et muntert og småspent brudefølge tar imot brudeparet i helgas birkebillaforestilling.
KULTUR. Brakforestillinger – tre av dem. Til fulle hus. Det er bare å bøye seg i hatten, som en olympisk utøver uttalte her om dagen. Men ingen av de olympiske lekene har varmet hjertene våre mer enn de 44 utøverne i det vi helt klart kan kalle for et gull-lag. Tenk om Alf Prøysen kunne ha vært der selv…
(Se flere bilder i ukas papiravis)
Det var som å komme rett inn i den folkekjære dikterens sangbok – og inn i den tiden da han selv sang sangene. Et vakkert sceneoppsett som tok oss inn i skogen, mot blånende fjell.
– E’ det her virkelig en gymsal, mamma, undret en gutt i køen.
En litt hektisk koordinator i Birkenes Ungdomslag, Iren Sommerset, prøvde å finne plass publikum, som forventningsfulle og spente fylte opp sete etter sete. Litt gjemt “i skogen” gjorde musikerne seg klare. Torstein Lauvvik Ørland(piano), Magnus Lygren (trommer) og Jonas Valberg (bass/gitar) var viktige brikker i puslespillet.
Ei lita jente stakk nesa fram bak kjøkkenveggen på scenen. Vi listet oss bort og spurte om hun var nervøs?
– Neida, e’ sku bare se. Jo, Thea e’ her, og han Jonas, kjæresten min ser e!
Perler på rad og rekke
SPILLEDÅSEN: En stødig og talentfull solo-opptreden av Emil Stie.
16 perler av Alf Prøysen – iscenesatt av instruktør Anne Svendsen og framført av talentfulle barn og ungdommer – kom på rad og rekke, som sommerdager med morgensol. Tidsriktige kostymer som framhevet hvert ett nummer. Publikum lot seg både rive med og begeistre, voksne nynnet med og nikket gjenkjennende. Innimellom sangnumrene kom det gode og livlig fortalte historier ved Torill Aas. Hun tok oss med langt tilbake i tid, og fortalte på en troverdig måte om hvordan det var den gang da… Joda, dette traff alt sammen. Og det midt i hjertet.
“Birkebillabobla”
En dyktig leder har sjekkliste. Det hadde også Anne Svendsen. På bakrommet myldret det av kostymer, matpakker, sminkebrett og drikke. Her kunne de største jentene fortelle om ”Birkebillebobla”. All tid og alle øvelsene har sveiset store og små sammen – og blitt et sted de har gledet seg til å møte opp.
– Hvordan skal håret være Anne, ropes det, og Anne kommer løpende til. På spørsmålet hva som er mest gøy, svarer alle: – Å synge!
Etter varm kaffe og gode kaker kunne publikum gjøre seg klar for del to av forestillingen. Fremst satt Jonas (sju år, egentlig snart åtte ). Han fortalte at syntes det var mange søte jenter her, men finest av dem alle, var kjæresten hans Kaja…
Satt som støpt
Lyset ble dempet og himmelen bakenfor skogen skinte i blått. 13 nye innslag i hyllesten til Prøysens 100-årsjubileum satt som støpt. Så utrolig mange talenter samlet på ett sted. Etter en ny historie – Kjærlighet på rundpinne – ble det gjort klart til stort bryllup. Scenen ble fylt av bryllupsgjester, dans, sang og iver. Før det store avslutningsnummeret rettet Anne Svendsen en stor takk til alle foreldrene, som har vist en utrolig positiv dugnadsånd.
Så kom den, den vi kanskje husker best av alle: ”Du skal få en dag i måra,som rein og ubrukt står, med blanke ark og fargestifter tell ”. Til stående applaus var alle de 44 nettopp som fargestifter. De som fylte de blanke arkene. Dette ble en vakker og fargerik forestilling.
Tusen takk, Birkebilla!
RØDE SKJØRT OG RUTETE SKJORTER: ”Å huttetuttetei” ble gjennomført med stil.